Fix the money, fix the world

Penger er ikke ondskap, men ethvert redskap som manipuleres til fordel for de få, blir til belastning for de mange. Da menneskeheten gikk fra å være et jeger- og sankersamfunn som levde nomadisk og eide lite av verdi, til å bli et jordbrukssamfunn der vi opparbeidet oss overskudd som måtte lagres langsiktig, måtte vi løse et stort problem. Hvordan lagrer man frukten av eget arbeid i dag, for fremtiden? Hva skal være felles betalingsmiddel og verdigjenstand for å oppbevare skapt verdi som ikke skal brukes med én gang? Løsningene har vært mange, men over de siste 5000 år har gull utpekt seg som den beste verdigjenstanden for å lagre og bytte verdi. Gull er ikke enkelt å fremskaffe og mengden øker med 2-4% i året. Gull har etterhvert som nasjonalstatene har utviklet seg blitt et oppgjørsmiddel, mens papirpenger festet til en gullverdi har blitt byttemiddelet. Etter andre verdenskrig ble den amerikanske dollaren knyttet til gull og de europeiske valutaene knyttet til dollaren. Dette fungerte en stund, frem til USAs finansieringsbehov, bl.a. pga Vietnamkrigen, begynte å rokke ved systemet. I 1971 tok president Nixon dollaren av gullstandarden og således også Europa. Denne nettsiden gir et innblikk i følgeeffektene: https://wtfhappenedin1971.com/

Siden er USAs oljekjøp blitt gjort opp i dollar, hvorpå det eksporterende landet sparer disse pengene i amerikanske gjeldspapirer (Norge er tildels unntaket her, for OPEC har dette vært normen). Både systemet der dollaren var knyttet til gull (Bretton Woods-systemet) og der dollaren er oppgjørsmiddel for olje (Petrodollar-systemet) har sikret dollarens etterspørsel og rolle som globalt oppgjørsmiddel.

Når pengene mister verdifestet (som gullstandarden var), mister vi prissignalene som gir klarhet i verdien til gjenstander og vår arbeidsinnsats. Når sentralbankene har som hensikt å opprettholde lav og stabil inflasjon, betyr det at de ønsker at det skal være en prisstigning (som krever at vi får lønnsøkninger), men at denne skal holde seg lav over tid. Måten de møter svingningene på er gjennom å fastsette styringsrenten, som igjen påvirker bankenes rentesettinger som igjen påvirker realøkonomien. Sentralbankene har støtt på et problem etterhvert som den teknologiske utviklingen har skutt fart – for det som tok lang tid før, løses nå på sekunder. Det skaper økt produktivitet og lavere priser. Et eksempel er at du tidligere kjøpte CDer til 120 kroner per stykk – mens du nå betaler 120 kroner måneden for å få tilgang på hele verdens musikkrepertoar på Spotify.

Synkende priser har også et uttrykk – deflasjon. Deflasjon på bakgrunn av teknologiutviklingen går raskere og raskere. For å opprettholde prisstigningen må derfor den amerikanske sentralbanken stadig trykke mer penger og følgelig de europeiske valutaene følge på for å opprettholde et stabilt bytteforhold til dollaren. Fra mars 2020 til mars 2021 trykket den amerikanske sentralbanken 35% flere dollar. I Norge ligger vi på drøyt 15% flere kroner i omløp. Har du fått 15% lønnsøkning det siste året? Antagelig ikke, men eiendomsprisene har økt med 14%. Inflasjonen skjer, men den skjer ikke i Netflix-abonnement, men i realverdier som eiendom. Desto lengre tid dette utspiller seg, desto vanskeligere blir det for hvermansen å kjøpe realverdier og desto større andel av totalverdiene blir tilhørende de som har spart i realverdier som f.eks. eiendom, aksjer, gull og kunst. Venstresiden skylder på høyresiden, høyresiden skylder på innvandringen – alle skylder på andre enn seg selv eller sine politiske motstandere. Men, problemet ligger ikke der. Problemene vi opplever er kun symptomer. Problemet er systemsvikt – og systemet er uavhengig av politikerne. Problemet er pengesystemet og sentralbankene (for oss, Norges Bank).

Fix the money, fix the world. I etterkant av finanskrisen i 2008, der bankene ble tilført utenkelige mengder kontanter, men der mannen i gata ble skadelidende, fremla den pseudonyme utvikleren Satoshi Nakamoto et forslag til et desentralisert kontantsystem der utstedelsen av enheten Bitcoin blir algoritmisk regulert og begrenset til 21 millioner enheter. Hensikten min her er ikke å gå i detalj på hva Bitcoin er, men et godt utgangspunkt er å legge vekk ev. forutinntagelser og begynne her: http://hope.com

Bitcoin er et pengenettverk som er desentralisert og dermed utenfor bestemmelsesretten til sentrale aktører. Nettverket er sikret gjennom “proof of work” (alle bestemmer like mye) fremfor “proof of stake” (de som har mest bestemmer). Bitcoin er volatilt, i likhet med alt annet som kun har eksistert i noen få år. Desto større nettverket blir, desto mindre volatilt blir det, fordi pengestrømmene blir større og balanseres mellom kjøpere og selgere. Som byttemiddel fungerer fortsatt amerikanske dollar og norske kroner fint, men som oppgjørsmiddel og til langsiktig verdilagring (‘reserve asset’) er Bitcoin uovertruffent. Gjennom oppturer og nedturer (den siste på vel 50%), har snittprisen økt med over 200% i året siden den ble lansert. Ved hver syklus har Bitcoin forankret seg enda dypere. Nå har selskaper og pensjonsfond gått inn, for de har ikke råd til å stå på sidelinjen å se på den verdigjenstanden med høyest risikojustert avkastning seile forbi mens sentralbankene devaluerer valutaene med 15%+ i året.

Det siste tilskuddet, som ble annonsert i går, er nasjonalstaten. El Salvador bruker amerikanske dollar som betalingsmiddel og vel 20% av bruttonasjonalproduktet kommer fra utvandrede familiemedlemmer som sender penger hjem til landet. Utfordringen er at gebyrene er høye og ofte står gjenger utenfor utbetalingsstedene og krever inn prosenter fra de som kommer innom. Store deler av befolkningen er uten tilgang på banksystemet og kan ikke få gratis aksjesparekonto hos Nordnet med et globalt indeksfond til 0,3% forvaltningskostnad. De har med andre ord vansker med å lagre verdi over tid.

Bitcoin har vist seg å være en løsning. Strike lanserte Bitcoin med oppgjør på sekundærnettverket Lightning i det lille tettstedet El Zonte. Det har gitt små og voksende inntekter til ungdom, som har holdt dem unna gjengmiljøene. Etterhvert tok butikkene del i prosjektet. Innbyggerne bygger verdier og alle kan delta, på like vilkår. Bitcoin diskriminerer ikke og alle får den samme avkastningen på sparepengene. For oss som sitter trygt her oppe i Norge, med et pengesystem og en regjering vi i stor grad har tillit til, betyr det lite hva som skjer med fiskere i El Salvador. For fiskerne i El Salvador betyr Bitcoin håp for en bedre fremtid og sosial mobilitet.I går, på konferansen Bitcoin 2021 i Miami, ble det annonsert at regjeringen i El Salvador går inn for å formalisere Bitcoin som gyldig betalingsmiddel på linje med amerikanske dollar og sette det på egen balanse. For bitcoinnettverket betyr det ingenting – El Salvador som nasjon blir bare en node til på nettverket og har hverken mer eller mindre påvirkningsmulighet enn alle andre – men for menneskene som får kjenne på følgeeffektene av umanipulérbare penger, betyr det alt.

Fix the money, fix the world.

Her annonserer CEO i Strike, Jack Mallers, den store nyheten: